I julen har jeg ryddet en del (ikke en favorittaktivitet akuratt, men nødvendig). Da dukket boken Forbløffende fakta opp, en bok som jeg leste for noen år siden. Selve boken er utgitt i 1991 av forlaget Det Beste.

Da jeg hadde lyst til å lese noen spennende litteratur, begynte jeg å lese i den igjen. Selve boken består av mange småhistorier innenfor blant annet feltene natur, zoologi, bygg, ingeniørvitenskap, vitenskap, mysterier, universet og lingvistikk.

En av de mange spennende artiklene var den om boken som ingen kan lese, Voynich- manuskriptet. Det er skrevet i en kode som flere av verdens fremste kryptografer og lingvister har forsøkt å løse – hittil uten og lykkes. Det 200 siders manuskriptet har et format på 14, 6X 21, 5 cm. De tettskrevne pergamentsidene prydes av en ualminnelig flytende skrift – ualminnelig fordi forfatteren har benyttet et fullstendig ukjent alfabet. Det er også forskjellige illustrasjoner i boken.

Når Voynich- manuskriptet er forfattet er litt usikkert. Det er i hvert fall omtalt i et brev som forskeren Marcus Marci sendte til en kollega av seg i 1666. Her hevder Marci at briten Roger Bacon har skrevet det. Han levde i det 13. århundrede og var en av middelalderens ledende vitenskapsmenn. Bacon forutsa blant annet oppfinnelsen av biler og fly. Han hadde også imonerende kunnskaper i matematikk og fysikk, og var dertil filosof og alkymist.

På 1970 tallet greide professor Robert S. Brumbaugh ved Yale universitet og lese noe av manuskriptet. Et sted fant han nemlig et diagram med 26 tegn, som tilsvarte antall bokstaver i det latinske alfabet (æ, ø og å ser en bort fra). Han fant også ut at mye av teksten var skrevet på et slags forenklet latin. Men “alt” var ikke løst med dette. Mye av teksten gir nemlig ingen mening.

Diagram:(desverre ikke helt nøyaktig)

1  2  3  4  5  6  7  8  9

A  B  C  D  E F  G H  I

J     K  L M N O P Q (US)

       R      S      T     U

V    W     X      Y      Z

På denne adressen: http://en.wikipedia.org/wiki/Voynich_manuscript kan du å lese mer om manuskriptet og se bildet av en side.

Nå har jeg nettopp lest ut boken “Et glass melk takk” av Herbjørg Wassmo. Den handler om ei 15 år gammel jente, Dorte, som får tilbud om å reise til Stockholm for å jobbe på restaurant. I utgangspunket skulle hun ha reist sammen med ei anna jente og en mann, men den andre jenta trakk seg. Denne mannen (og kameraten hans) viser seg etter hvert å være halliker og menneskehandlere. På veien til Sverige må Dorte sammen med to andre jenter jobbe som prostituert. Det er nokså hardhente mannfolk de er borti. Etter den første kvelden endte Dorte opp med ødelagt underliv. Men hallikene tar ikke henne med til lege. Hun må pleie seg selv så godt hun kan, til tross for intense smerter og blødninger. Først da hun kommer til Norge får hun legehjelp.

Etter at jeg hadde lest ferdig boken 22. desember, satt jeg igjen med en litt ekkel følelse. Nå skulle jeg som fritt menneske snart feire jul med familie og spise mye god mat, og så er det mennesker i Norge som lever kummerlig som slaver. Slik gir en ekkel følelse. Spesielt hvordan noen av hallikene behandlet jentene var ekkelt å lese om. Det gir en en følelse av å være i helvete.

Nå har jeg kanskje skremt de fleste fra å lese boken. Da passer det med å komme med noe positivt. Ikke alle mannfolkene i boken blir framstilt som ekle. Nikolai (Dortes kjæreste) og Dortes far blir framstilt i et bedre lys. Ellers synes jeg det er fasinerende å lese om hvordan Dorte greier å holde motet oppe. Hun prøver å gripe fatt i det lille positive som finnes, selv når det butter imot. 

Historie er alltid noe som har interessert meg. Derfor gikk jeg løs på denne boken med stor optimisme, og den skuffet meg ikke. Utover i boken ble det mer og mer spennende, da jeg leste om utfordringene som hovedpersonene støtte på. Først i boken møter vi Håkon, en helt vanlig norsk tenåringsgutt. Han og resten av klassen får en dag i oppdrag av historielærereren sin å skrive en særoppgave om det 20. århundret med undertittelen Min familie, mitt land, min verden. Etter å ha søkt råd hos bestemoren sin, som er bibliotekar, om hvor han kan hente informasjon til oppgaven drar han og besøker oldemoren sin. Hun har nemlig jobbet som journalist og intervjuet mange kjendiser i det 20. århundret. I tillegg har hun opplevet en hel del. Håkons oldemor reiste til USA, Minneapolis, etter indirekte press fra faren sin da hun var ung. Han ønsket nemlig ikke at hun skulle gifte seg med kjæresten sin, Thore. Der jobbet hun som journalist i noen år før hun dro hjem til Norge igjen. Her fikk hun jobb som journalist. En gang intervjuet hun Sigrid Undset i forbindelse med at hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.

 (Dette bildet er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Undset. Sigrid Undset var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Hun skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Undsets mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter, 1920-1922. Se: http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.da)

Etter hvert giftet Håkon sin oldemor seg og fikk en datter. Men lykken tok slutt da tyskerne innvaderte Norge. Litt ut i krigen blir Håkons oldemor arrestert. Hun sitter først i fengel på Grine, men så må hun sone resten av straffen sin i utlandet, deriblant i Tyskland i forskjellige konsentrasjonsleirer (se bildet til høyre under).

 (Bildet er hentet ifra wikipedia.com. Se: http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.da)

Da jeg var ferdig med boken, følte jeg meg litt matt. Jeg hadde nå lest en god del om norsk historie i tidsepoken 1900- 2000. Jeg hadde fulgt Håkon gjennom sine nesten ukentlige besøk hos sin oldemor og vært med i historietimene hans og lært en hel del om norsk historie. Så det var mye å huske på da jeg nå skulle skrive denne bokomtalen.

Noe av det jeg sitter igjen med er at historie er viktig for å forstå nåtiden både med henblikk på en selv og den tiden en lever i. For eksempel er det folk (Irans president blant annet) som hevder at Holcaust aldri har funnet sted, og at jødene lyger om dette. Da er det godt at det er folk som kan bevise det motsatte.

Dette er en bokomtale jeg har tenkt på å skrive en stund, men så greide jeg å rote vekk boken (har holdt på å rydde litt der jeg bor). Men i går fant jeg igjen boken og fikk lest det siste kapitellet.Deler av overskriften til denne bokomtalen er “Et spennende liv med Gud”, noe Philip Yancey skriver mye om i boken sin “Skuffet over Gud”.  I begynnelsen av boken møter vi Richard, en ung teologistudent, som er skuffet over Gud.  Han oppsøker Philip Yancey en dag og forteller om sine skuffelser. Foranledningen til dette besøket er at Philip har lest igjennom en bok Richard har fått utgitt om Jobs bok i Bibelen. Men rett før boken blir gitt ut, ringer Richard Philip og spør om å få snakke med ham.Her forteller ham om tvilen sin og at det har skjedd flere ting i livet hans som gjør at han har kommet fram til at Gud ikke eksisterer. Han nevner foreldrenes skillsmisse, kjæresten som forlot ham og jobben han ikke fikk som noen av eksemplene på at Gud ikke finnes. For hvis han hadde finnes hadde han hjulpet Richard i disse tilfellene.

Og jeg kjenner meg for så vidt igjen. Likevel nekter jeg å tro at Gud ikke finnes. Det er noe som holder meg fast i troen på ham, men innemellom føler jeg meg nok skuffet, men jeg ber om å komme meg ut av denne skuffelsen. Dette er noe Philip Yancey også peker på i boken. Gud vil ikke at vi skal være skuffet og lei oss. Derfor peker Philip på at Gud en gang skal komme tilbake for å ta et endelig oppgjør med all ondskapen (jf. Johannes Åpenbaring, Bibelen). Inntil da må vi leve med ondskapen. Men Gud bryr seg. Det viste han tydelig da han sendte Sønnen sin til jorden, for å dø på korset for våre synder. Der vant han en foreløplig seier over det vonde (se ”Skuffet over Gud”). Resultatet av Jesu død (og oppstandelse) var at Den Hellige Ånd kunne bli utøst til de kristne og menigheter kunne bli dannet.

Philip Yancey tar også en gjennomgang av Jobs bok i boken sin, noe som jeg synes er spennende lesing. Jobs bok i Bibelen er kanskje den boken som jeg synes at Gud opptrer litt slemt i. Han tillater at Job blir utsatt for nesten all mulig ulykke, bare for å vise Satan at Job vil være trofast mot ham! Job som har vært trofast mot Gud og gjort alt det som er forventet av ham! Satans sitt poeng er at hvis Job mister alt det han eier, familien sin og blir syk så vil han vende seg vekk fra Gud. Derfor tillater Gud at Satan skal få plage Job. Gjennom Jobs bok greier Job å holde fast troen på Gud, selv om alt rundt ham svikter. I denne kampen kjefter han mye på Gud. Til slutt når han har bestått “testen”, blir han belønnet av Gud. Han får ny kone og barn og ny rikdom. Så en kan absolutt si at Job hadde et spennende liv med Gud! Spennende fordi at Guds tanker er annerledes enn våre tanker. Han kan se hele sammenhengen, mens vi mennesker ser stykkevis og delt (1. Korinterbrev 13).

Dette er virkelig boken for dem som vil oppleve spenning. Hovepersonen Ray Atlee får en dag en “stevning” i posten fra sin far, “Dommeren”, som er dødssyk. Han beordrer Ray hjem til Clanton (i USA) for han ønsker nemlig å diskutere detaljene i boet sitt. Et lignende brev sender “Dommeren” til Forrest som er Ray sin bror. Når Ray kommer fram, finner han ”Dommeren” død i barndomshjemmet sitt. Etter å ha sett seg litt rundt i barndommshjemmet sitt, kommer han over en god del penger. Han forteller ikke dette til Forrest som kommer en time senere. Etter hvert får de begravet faren og Ray tar fatt på jobben sin som eksekutor for farens bo. Ray blir etter hvert redd for å ha pengene i barndomshjemmet, og tar dem med seg når han må innom Charlottesville (der han jobber som jussprofessor) og andre byer. Men han blir forfulgt. Det er nemlig andre som kjenner til pengene og har lyst på dem.

Boken har mange spennende elementer. Noe av det mest spennende er å lese om Ray og Forrest sine personligheter. Til å begynne med blir en slått av forskjellene. Ray lever et såkallt vellykket liv. Han er professor, har bra lønn, lever bra og får dyrket det han liker aller best nemlig flyging. Forrest er den av brødrene som har mislykkes. Etter utallige avvenningskurer har han ennå ikke greid å bli kvitt alkohol og narkotikaavhengigheten sin.  For kortere stunder greier han å la være å bruke alkohol og narkotika, men så er det på´n igjen. På slutten av boken “nærmer” brødrene seg litt hverandre, og det er spennende å lese.

Stevningen er for øvrig skrevet av John Grisham, en av verdens mest populære forfattere. Han har solgt mer enn 100 millioner bøker på verdensbasis de siste 10 årene, og han bor for øvrig i Charlottesville (i USA).

Kilde: Grisham, John. – Stevningen. – [Oslo] : Damm, 2002. - 298 s 

I julen leste jeg boken “Fritt fall” av Nick Hornby, en bok som åpnet for mye ettertanke. I denne boken møter vi fire personer; Martin, Jess, JJ og Maureen. De møtes en nyttårsaften på toppen av en 15 meters høy bygning, og planen deres er å ta selvmord ved å kaste seg utfor bygningen. Etter hvert kommer de på andre tanker etter at de har snakket litt sammen, men når boken slutter er likevel ikke “faren” helt over.

Litt om de forskjellige personene:

Jess er 18 år gammel og familiens sorte får. Faren er minister og typen hun er forelsket i viker unna.

Martin er et berømt frokost TV- fjes. Han har nettopp kommet ut av fengslet, hvor han sonte en dom for å ha hatt samleie med en mindreårig. Kona tilgir ham ikke, og på toppen av det hele har han mistet jobben.

JJ jobber som pizzabud. Han opplever at tilværelsen ikke har noe innhold fordi bandet han var med i har gått i oppløsning.

Maureen er en middelaldrende dypt troende katolikk og mor til en sterkt utviklingshemmet gutt. 

Hva som gjorde inntrykk på meg med denne boken:

Det er at en kan kjenne seg igjen i fortvilelsen til disse personene. Det å bli skikkelig fortvilet er noe alle får oppleve før eller senere i livet. Heldigvis så greier mange seg igjennom disse utfordringene uten å begå selvmord. En viktig faktor her er at en får snakket med andre om det som plager en. Martin peker på en viktig ting i boken at det finnes ikke den ting en ikke kan løse. Det eneste unntaket her kan være hvis en kaster seg utfor en bro (eller et høyhus for den sags skyld).

Dette er en bok som på det varmeste kan anbefales. De første sidene kan virke litt deprimerendes, men så går det oppover.

Fritt Fall kom første gang ut i 2005. Andre bøker som Nick Hornby har skrevet er High Fidelity, Tribunefeber, Gutter er gutter, Et godt menneske og 31 sanger.

Bildet under er hentet fra Wikipedia, og er tatt i USA på en bro som folk ofte har kastet seg utfra.

(Dette bildet her ligger forøvrig hos http://imageshack.us/)

For to uker siden ble jeg ferdig med boken “Skammen” av Bergliot Hobæk Haff. Et av spørsmålene boken tar opp er “Hvem er Idun Hov?”. For å få svar på dette spørsmålet, får vi kjennskap til personene rundt Idun Hov hvordan hun påvirker dem og hvordan hun blir påvirket. En av dem som påvirker Idun en del er faren. Noe av den samme hjemløsheten som han føler, føler hun også. Felles for dem begge er at hjemløsheten gir dem problemer. For Idun sin del fører det henne til psykiatriske sykehus. På slutten av boken får vi heldigvis vite at denne hjemløsheten har sine helt naturlige årsaker, og det blir en forholdsvis bra slutt selv om de forskjellige personene har fått sine sår.

Det som kanskje gjorde mest inntrykk på meg i boken var faren til Idun sin manglende vilje/kapasitet til å forsvare seg under landsvikoppgjøret i 1945. På en måte var det som han ikke fattet alvoret i det hele. Samtidig merket jeg at budskapet han formidlet i rettsalen kanskje mer var rettet til oss lesere. “Vi er alle enten bødler,  forrædere eller offre, hvor forrædere står i en mellomposisjon mellom bødlene og offrene”, sier han til dommeren en dag i retten. Da hadde nettopp dommeren spurt ham om han ville benekte at han var skyldig i landssvik.

Gjennom boken ser vi at både faren og Idun passer inn i dette skjemaet. De får oppleve at de er i bøddelens, forræderens og offerets rolle.  Men samtidig viser også “Skammen” at det å være menneske er mer enn å passe inn i disse tre kategoriene. Det viktigste vi mennesker kan gjøre er å elske hverandre.

“Skammen” kom ut første gang i 1996, og Haff har fått priser for denne romanen. Romanen har til og med blitt dramatisert og satt opp på Nasjonaltheateret.

Det er det viktigste jeg har å si om boken “Den digitale festning” (av Dan Brown), som jeg nettopp har lest ferdig. Under vegs i boken får leseren se tingene fra forskjellige personer sin synsvinkel, noe som er med på å gjøre det spennende. Samtidig er ikke kapitlene for lange, noe som gjør det lettere å huske på hva som skjedde med personen(e) for (f.eks) tre kapitler siden. Hovedpersonene i boken er sjefskryptologen til NSA (National Security Agency) Susan Fletcher og universitetslæreren David Becker som jobber litt for NSA på si. Susan og David er for øvrig kjærester. Gjennom boken følger vi deres kamp for å få fatt i en kode som er viktig for NSA. Får de ikke fatt i den, vil NSA og resten av USA sin etterretning bli lammet ved hjelp av en annen kode.

Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale å lese for deg som liker konspirasjonsteorier. Her er det mange maktpersoner som har hemmeligheter. Det virker også som om Brown har gjort et godt forarbeide, ved at han har satt seg inn i dataverdenen og kryptologi. Så når han forteller om datamaskiner og kryptologi, virker det troverdig. Men noen steder virker det likevel som om fantasien til Brown “løper litt løpsk”. Men det er vel en del av “opplegget” i boken, nemlig å vise hvordan ting kan bli i fremtiden, ikke nødvendigvis hvordan ting er nå.

Andre opplysninger om boken:

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!